Workshopen som Ida Warhold Bjørken vil gjennomføre sammen med skoleelever ved Levanger ungdomsskole, er basert på en tekst skrevet av kunstneren selv med tittel “Kjære tippoldebarn” (2015). Teksten er formulert som et brev til et fremtidig tippoldebarn, en slektning man sannsynligvis ikke vil rekke å møte. Intensjonen med workshopen er at den skal være en sosial møteplass der deltagerne sitter sammen i en stor sirkel og spikker, mens de samtaler om hva tid og ivaretakelse kan bety for mennesker. Hvordan kan man for eksempel ta vare på en trefigur slik at ens tippoldebarn får oppleve den? Eller, på hvilken måte er en figur annerledes enn en harddisk eller en digital sky fylt med bilder?

Deltagere på workshopen spikker en cirka 20 cm høy figur. De vil kunne velge mellom tre formater som utgangspunkt; hjerte, sirkel/ball eller menneskeform. Det vil være en kort intro til riktig knivbruk i forkant av utføringen av oppgaven. På grunn smitteverntiltak i forbindelse med Koronaepidemien foregår workshopen hovedsakelig på instagram. Du kan delta i workshopen ved å følge denne lenken: Tenthaus Oslo Instagram

Brevet “Kjære tippoldebarn” tar utgangspunkt i en survey kunstneren har tatt på websiden slaveryfootprint.org. Her kan man finne ut hvor mange slavearbeidere som jobber for en, basert på hvilke materielle verdier man eier. Under sitt residensopphold vil kunstneren arbeide med å gi fysisk form til antallet slavearbeidere som i følge undersøkelsen arbeider for henne.

Kunstneren som er bosatt på Inderøy jobber deltid på Levanger Fotomuseum i nabobygget til LevArt og har passert P1- modulene flere ganger. Som småbarnsforelder og fan av den verdenskjente svenske barnebokforfatteren Astrid Lindgren forbinder hun plasseringen av dem med «Snekkerbua» fra fortellingene om Emil i Lønneberget; de er små rom ved siden av de store husene, hvor det såkalte voksenlivet foregår.

På mange måter er Emil en kunstner i barneskikkelse. Han stiller spørsmål ved normer, bryter regler, er kreativ og har en høy assosiasjonsevne. I tillegg bruker han tiden i snekkerbua til å reflektere over det han ser og opplever, mens han skaper noe som kanskje tippoldebarna hans vil kunne oppleve, om figurene blir godt ivaretatt. I fortellingene om Emil er hver trefigur knyttet til en hendelse som førte til at Emil ble sendt til eller frivillig gikk og satte seg i «snekkerbua». Fortellingen om Emil i Lønneberget vil også være en referanse for samtalen mellom deltagerne i workshopen.